Så kom det litt bilder igjen. Onkel Jørgen var på besøk, og slikt blir det jo fotografering av. (Og pizza, men den ser dere ikke her.) Selv om vi var litt sjuke (eller kanskje nettopp derfor, Emmerenze er nemlig enda litt enklere å ha med å gjøre så lenge vi har besøk.), var det veldig koselig å få onkel hit etter kirka til å være med å leke, synge, spille og spise.

Vi prøver oss igjen med å aktivere kommentarfeltet. Når du skriver inn en kommentar, vil du bli bedt om å skrive inn noen tegn fra et bilde på siden. Hvis du ikke skriver inn de rette tegnene, får du ikke lagret kommentaren. Slik hindrer man, i alle fall i teorien, at siden blir full av viagrakommentarer...

Ellers kan jeg nevne at alle hoster, men er ved godt mot.

Det har vært lite jobb den siste uka, på meg i alle fall. Fredag ble Emmerenze syk, og måtte være hjemme. Mandag var det bedre med henne, men da var dagmammas sønn blitt syk, og jammen fulgte ikke jeg på. Onsdag var Emmerenze tilbake hos dagmamma, mens jeg måtte holde senga. Og slik ser det ut til at uka ender, også.

Manna-opptredenen til helga, på Bildøy, blir avlyst, på grunn av for mange forfall. Når to av ni ikke kommer, og to av de resterende sju har usikker helbred, blir det for ... usikkert. Familien er nok bare fornøyd med det at jeg ikke forsvinner halve lørdag.

Det har vært en pause fra bildeoppdateringene annet enn de få fra det nye digitalkameraet. Men nå kommer det altså bilder fra både august, september og oktober! Mye spennende her, både besøk fra bestemor, farmor og farfar, graving i hagen, snekring av terrasse og mye mer! Mest av Emmerenze, så klart...

Lite nytt her. Selv om vi har hatt dagbestemødre de siste tre ukene, har egentlig ikke ting vært så mye mindre travle. Med begge to i arbeid blir det nok å gjøre på, og to trøtt tryner om kvelden. Bestemødrene har kost seg (tror jeg), Emmerenze har kost seg og vi har stort sett taklet det bra. I dag var det første dag hos dagmamma (med pappa til stede). Det ser lovende ut: Emmerenze liker både dagmamma, dagbror og dagvovov. I morgen er det Sigrids tur, og da blir det mer alvor enn i dag, for vi gikk hjem for å sove etter å ha vært der fra ni til kvart over ett eller så. Spanande!

Her er noen få bilder tatt med det nye kameraet.

Vi har kjøpt oss nytt kamera. Et Canon EOS 400D. Slikt er jo morsomt, og siden vi har kortleser på maskinen som leser CompactFlash-kortene som kameraet brukere, tenkte jeg at jeg skulle ta en titt på bildene. Jeg satte inn kortet, og ... der forsvant alle stasjonsbokstavene for kortleseren. Mystisk, tenkte jeg, og etter litt mer eksperimentering satt jeg en time og lette etter informasjon på Internett. Så gav jeg litt opp, for ingen hadde visst vært borti noe slikt før.

Så tenkte jeg at det var kanskje verd å ta en nærmere titt på leseren. Utstyrte meg med sterkt lys, og satt meg ned foran boksen. Og joda. Der inne, midt på leseren, var en av de ørti små kobberpinnene bøyd til det nesten ugjenkjennelige. Hvor lenge den har vært slik, vites ikke. Siden vi ikke har brukt slike kort før, kan den godt ha vært det fra fabrikken. Men jeg gjøv på med dødsforakt og fikk den langsomt men sikkert tilbake i rett fasong.

Bytur, og Emmerenze utbryter plutselig "Bajj!". Der kom en grønn Senterpartiet-ballong flygende forbi oss. Den måtte Emmerenze ha, og gjorde det helt klart for meg og omgivelsene. Så der gikk vi da, med SP-reklame i vogna. Etter hvert med ballongen tjoret fast med tau, siden Emmerenze hadde litt vanskelig for å holde fast på den. Ballongen var vel like høy som overkroppen hennes (iberegnet hodet), og litt vanskelig å holde kontroll på, men det gikk bra.

Ballongen stammet nok fra en av valgbodene på Torgallmenningen. Dem styrer jeg langt unna. Hvorfor? Jeg har stemt allerede. Det er svært lite noen kan si som skulle fått meg til å bytte stemme (Høybråtens siste utspill i samstemt kor med Carl I. Hagen gjorde i alle fall KrF helt uspiselig for meg). Og det som blir sagt nå i valgtidene hører jeg i alle fall ikke på.

Det store om dagen, bortsett fra ny våknetid om morgenen (08.30) og bare én soving på ettermiddagen, er "bajj". Altså "ball". "(S)Ko" er bare moderat interessant lenger, og brukes stort sett som middel til å få innvilget tur ut. Emmerenze fikk to baller av farmor og farfar da de var her nylig, og siden da har de sjelden ligger i fred så lenge.

Forleden dag sveipet vi innom en fotballkamp på TV, og Emmerenze utbrøt lykkelig "bajj!" hver gang bildet skiftet og ballen var på skjemen. Ble litt lei seg da vi gikk videre til neste kanal...

Ellers bedriver vi dagene med Åpen Barnehage i Fridalen kirke. Der koser Emmerenze seg sammen med de andre barna, selv om det av og til blir litt mye for henne og pappas fang er tryggest. På kveldstid er det ofte gardiner det handler om for oss to eldste, og nedkapping av hekker i hagen. Nå skal det endelig legges terrasse (snart), vi må bare få vekk hekken og planert og kanskje senket nivået litt... Blir litt graving, men det blir verd det. Gleder oss til å få det og skilleveggene ferdig, og enda mer til vi får nytt gjerde ut mot hovedveien.

De siste to ukene har det vært "rollebytte" her i heimen. Sigrid begynte i stipendiatstillingen den første august, og jeg begynte i fulltids farsrolle her hjemme. Emmerenze har så langt ikke klaget. Så mye, i alle fall. Ikke mer enn vanlig.

Vi koser oss hjemme, er ute i sandkassen og på tur, leker med "ba(ll)" i stua og spiser "ma(t)". Helt vil hun ha "(b)ana(n)" hele tida, men det blir nok mest skive på henne.

I helga fikk jeg ilddåpen som hjemmepappa; Sigrid reiste på gjenforening på Grenland folkehøgskole, og Emmerenze og jeg var alene fra lørdag morgen til sent søndag kveld. Det gikk overraskende bra, men stakkars Sigrid lengtet nok litt hjem der hun satt på Gardermoen og ventet på at SAS/Braathens ("Vi reintroduserer service") skulle lette. Det gjorde de til slutt, to og en halv time for sent. ("Vi viderefører dårlig service").