I alle fall sa de det på Blodbanken på Haukeland. Jeg har visstnok A+, som er noe de gjerne vil ha. I tillegg til at de allerede mangler blodgivere. ("Vi tapper og tapper, men det blir visst aldri nok" sa jenta (kunne sagt dama, men hun var definitivt av de yngre der) som tappet meg.)

Folk snakker mye om ubehag etter blodgivning, men for meg har det hittil stort sett dreid seg om hyppig vannlating... Og litt kløe der jeg akkurat rev av bomulsdotten. Jernlagre og hemoglobinnivå var fint, så jeg satser på at jeg kan komme de fire gangene i året de har som maksgrense.

Midt i travel ettermiddag der Emmerenze har sølt melk fire ganger til vaflene (Det ble etter hvert litt tragikomisk. Må nok snart ha nytt teppe i stua, eller it skikkelig snøfall så vi kan få renset det godt...), har vi rukket å legge opp nye bilder.

Ut på tur! I bilringbil til Askøy for å se på hus. Nyrestaurert sveitserhus fra 1904. Helt nydelig å se til, fra fronten har det tre etasjer, bakfra to. Innvendig var det også for det meste fint. Men så er det disse "men"-ene, da. Dyrt. Ikke byttet ut røranlegget. Litt kjappe løsninger noen steder. Usikkerhet med over hundre år gammelt tømmer... Vi lander nok på at det ikke blir noe kjøp, nei. Får heller snakke med noen banker og se hva de vil låne oss, slik at vi har litt mer å gå etter. Det er dyrt å låne penger! Det er dyrt å eie hus. Det er dyrt å bo "langt" fra sentrum, for da må man ha bil.

Det nærmer seg raskt bursdagen min igjen, og da kan det jo være på sin plass å minne om den permanente ønskelisten min.  Det kan være lurt å spørre Sigrid først for å være sikker på at noe ikke er kjøpt allerede...

Tilbake i Bergen etter ei uke i "utlendighet" hos farmor og farfar og oldemor ("åmo") i Farsund. Opprinnelig hadde vi jo seks uker som måtte dekkes inn med ferie/permisjoner/barnepass, så når jeg likevel hadde bestilt flybillett, gadd jeg ikke avbestille. Ville jo gjerne se oldemor/mormor, når de gamle blir så gamle som de blir, vet man jo aldri hvor lenge man har dem. Og Emmerenze syntes det var storveis å være hos dem alle tre, bortsett fra når hun husket for mye på at mamma ikke var der.

Sigrid holdt fortet i Bergen, og jobbet nok en del lenger enn vanlig. Forelesningene til etter påske tar en del tid. Får nok ikke jobbet så mye med doktorgraden som hun skulle ønske, nei.

Her er den - resultatet av ett stk hovedfag, samt et par år med av-og-på-oversetting til engelsk: Children in medieval Bergen. An archaeological Analysis of child-related Artefacts. The Bryggen Papers. Main Series No. 7. Undertegnede er storfornøyd

Løp og kjøp!

Emmerenze er en storforbruker av TV og data, selv om vi prøver å begrense det. Her er hennes fem mest populære klipp fra Youtube. Slit dem med helsa!

Beaker sings "Feelings"

The Mean Kitty Song

Mana Mana

Do Re Mi

Crazy Frog

Da var det visst ganske lenge siden forrige innlegg... Dagene har gått med til hosting, nysing, paracettinnsetting og en del sutring. For Emmerenzes del. Vi andre har prøvd å holde oss noenlunde normale, og det har gått nokså bra, selv om jeg måtte ha en dag hjemme i senga. Nokså sylta i hodet, og fant ut at jeg ikke hadde noe på jobb å gjøre. Sov godt nesten hele dagen...

I dag og i morgen er det korweekend på Bildøy, repertoaret til første del av CD-en skal spikres og finpusses. Og kanskje sparkles, da, hvis vi skal spikre? Vi får se. Samarbeidspartneren vi håpet på, ville ikke samarbeide med oss, så vi står igjen alene som produsent og utgiver. Ikke det vi hadde ønsket, men det skal nok gå, det også. Må bare få på plass økonomien. Sponsorbrevene er klare... Noen som kjenner noen som vil sponse en kristen a cappella-plate med et norsk amatørkor?

Hjemme igjen. Men fortsatt feber. Emmerenzes temperatur har vært opp og ned som en noe uregelmessig jojo de siste dagene. I natt klokka tre var den oppe i 39,5 før vi fikk i henne paracet. Og i dag morges klokka ni var hun sprek som en fole og i fullt trav rundt i leiligheten. Selv har jeg fremdeles litt hovne kjertler og sår hals. Og den "generelle slappheten". Håper likevel det funker å gå på jobb i morgen. De har vel snart glemt meg...

Sigrid slipper som vanlig unna sykdommen, men får alt ekstrastyret med oss pasienter. Heldigvis ikke noe spying denne gangen. Hun fikk "Mot alle vindar" på DVD i går, og sitter og ser til øyet blir stort og vått. I går kveld så vi "Kalde rumper" til kveldspizzaen. Tror kanskje jeg likte den bedre enn Sigrid, men hun holdt nå ut.

Så var det på 'an igjen... I morgen bærer det ut på tur, hjem til B-by. Emmerenze har hatt andre typer feber de siste par dagene, og er rimelig tett, så vi er litt nervøs for hvordan det går med henne på flyet. Vi får spraue godt... Vi andre har til nå klart oss uten å bli smittet, og nå har smittekildene reist, så vi håper det går bra. Jobb på onsdag for begge to, så det hadde vært greit å slippe sykedager helt fra begynnelsen av det nye året.

Bagasjen er på det nærmeste pakket, og det ser ut som vi har noen kilo igjen før vi bryter maksgrensen for det største kolliet. Vi skulle kjøpt to små kofferter, og ikke én stor. Jaja, gjort er gjort. Det er i alle fall en solid koffert.