Førstemann blir badet hver dag, andremann et par ganger i uka, og den tredje børstet støv av en gang innimellom…

Jeg hadde ikke trodd det, men Marie er nok blitt en andremann på enkelte områder – om hun enn blir badet (nesten) hver kveld! Mens Emmerenze ble behørig dokumentert både før og etter fødsel og i ukene etterpå, samt en rekke bilder fant veien til nettet bare noen timer etter at hun kom til verden, ligger vi kraftig i bakleksa når det gjelder Marie… Antallet bilder som er tatt og minutter som er filmet er merkbart mindre, og det har vært særdeles stille på hjemmesiden siden 7. mars. Ikke har vi fått somlet oss til å sende bilder til diverse aviser, heller (med unntak av Vårt Land – som tydeligvis har rotet bort mailen Tore sendte. Så langt har vi i alle fall ventet forgjeves på å se Maries (og Emmerenzes) blide åsyn der). Så til dere som venter på bilder enten her eller der – det skal komme, før eller senere…

Hverdagen er med andre ord betraktelig travlere denne gangen (skjønt bilder på nett har vel stort sett uteblitt pga manglende tilgang til den stasjonære pc’en – det er noen som sover der inne så ofte…J)! Formiddagene går med til amming, bleieskift, et stort antall klesskift (den stakkars jenta må jo reflux, så mye som hun (sprut)gulper) og minst to vaskemaskiner, ettermiddagene til amming, bleieskift, et stort antall klesskift, muligens en vaskemaskin til, Emmerenze, middag og kveldsmat, og bading/legging av to småjenter, kveldene til å synke sammen i sofaen, ev. prøve å få ferdig en artikkel som skulle vært inne for snart en måned siden, bretting av tøy og litt rydding, og avslutningsvis nettene til litt soving, mye amming, et par bleieskift og gjerne noen flere klesskift (rekorden er fem-seks i løpet av en natt – pysjamasforbruket er imponerende). Jada, vi begynner definitivt å føle oss som småbarnsforeldre!

Samtidig er det jo fint å være fire, daJ Marie er riktig fin, syns vi, og har de siste par-tre ukene begynt å smile og prate i vei på stellebordet. Artig når de begynner å kommunisere! Emmerenze begynner ellers å bli vant til den nye tilværelsen (ikke bare-bare å bli storesøster, og oppleve at mamma og pappa er så altfor trøtte, travle og stresset innimellom), og vil veldig gjerne kose med (les: flatklemme) lillesøster, vise henne diverse leker, og vippe henne i vippestolen. På tross av den gode innsatsen er imidlertid responsen heller skuffende, siden Marie ikke alltid er videre interessert i annet enn mat og søvn. Og i alle fall ikke i å få håret til Emmerenze i ansiktet! Da er søskenbarnet Anna betraktelig kjekkere – litt eldre, litt mer robust, og som faktisk koster på seg et smil til henne innimellomJ Tenker nok det skal bli mer moro ettersom de vokser til.