Ønskelista er, for dem som trenger slik informasjon, oppdatert. :)

Joda, vi kom oss i hus. 17. desember var vel første natta vi overnattet her. Fortsatt ser det ut som en krigsskueplass i enkelte rom, men det blir stadig bedre. Litt mer oversikt over hva vi trenger har vi også fått, og dobbeltseng og sofa er bestilt. Snøen har gjort at vi er mindre kjent i området enn vi hadde tenkt vi kom til å være etter en måned i huset, men det kommer nok etter hvert. Kan i alle fall veien til barnehagen...

Sigrid er i jobb igjen, og jeg har gått ut i ti ukers pappaperm. Kan bli moro. Marie er definitivt en håndfull eller to, i alle fall ved bleieskiftetid. Blir nok bedre venner på akkurat det området etter hvert.

Vi fikk solgt til slutt, ja. Etter en visning og en privatvisning. Prisen var vi nokså fornøyd med, overtakelsesdatoen var vi noe mindre fornøyd med. Godt at Mari og Runar kan tenke seg å ha gjester ei stund... ;) Og at borettslaget lar oss få ha ting i styrerommet til vi kan flytte dem. Ting ordner seg!

Vel, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Det har ikke vært publisert noe nytt, men nytt er det vel definitivt. Etter at det ble klart at jeg ikke ble kastet på hodet ut (i den grad man kan det med tre måneders oppsigelse) fra jobben, bestemte vi oss for å intensivere husjakten igjen. Med stort hell, om vi må si så selv. Så fra januar av blir det Nesttuninger av oss. Vi både gleder og gruer oss.

Gruer oss nok mest til salgsprosessen. Første visning er på mandag, og vi håper såklart på salg med én gang, men det er kanskje litt optimistisk, selv om markedet har tatt seg opp i det siste. Uansett ligger annonsen ute på Finn nå, og jammen hadde vi en halvside i BTs Hus & hjem på fredag. Spennende tider, med andre ord. Og leiligheten har ikke vært så tom siden jeg flyttet inn her for 8 år siden. Kryss fingrene for mange nyetablerere på visning på mandag!

Geirr Lystrup kan synge om "Sommar i september" så mye han vil, her  Bergen er det definitivt høst. Regnet slår mot ruta de fleste dagene, og det er sjelden tørt ute noen tid. Vi har faktisk, når sant skal sies, tørket tøy ute én dag den siste måneden, men i august har jeg hørt at det ble notert nedbør 27 dager. Det er nokså mye, synes vi.

I dag fyller Marie et halvt år. Hun er ikke akkurat blitt stor jente, og tøyser litt med både soving, diing og grøtspising, men har i alle fall moderert seg en del med gulpingen, og kan ligge noen minutter på gulvet uten å skrike så vinduene flagrer. Men ikke uten å snu seg rundt på magen. Og helst vil hun være på fanget og stå og hoppe. I alle fall ikke ligge nede!

Det har ikke vært så mange oppdateringer fra min hånd i det siste. Vi har kost oss i sommervarmen, men det kan bli for varmt, også. Babyer på fire måneder blir ikke veldig greie å ha med å gjøre når temperaturen både ute og inne kryper opp mot og delvis over 30 grader. De kan ikke, som storesøster, plaske i plaskebassenget. De kan bare skrike, og det gjør de til gagns.

Men det kommer bedre dager! :)

Og da er Marie vel døpt Flott dag, med mye sol og varme, mye live, mye god mat, og selvfølgelig altfor mye kaker (Tore får endel å ta med på jobb på tirsdag...)! Dåpsbarnet utviste stor lungekapasitet under dåpen (ligge i armkroken er helt klart en uting, her er det bare loddrett posisjon som godtas), men hadde iallefall såpass respekt (?) for geistligheten at hun ikke gulpet ned presten da hun skulle vise henne frem for menigheten etterpå... Dåpskjolen holdt seg for øvrig noenlunde ren - mens bestemors broderte "dåpssmekke" raskt fikk gjennomgå, og var nedgulpet allerede før prosjesjonen inn hadde rukket å starte.

De store dagene står i kø i slutten av mai. Først farfars bursdag, så Emmerenzes bursdag ("E blir tRe år" (akkompagnert av et variabelt antall fingre, som oftest faktisk tre)), og så i pinsa skal Marie døpes. Mye å henge fingrene i, med andre ord. Treåringens presanger er ikke innkjøpt, så det må vi nok få ordnet til uka. Får se hva det blir, men noe fint blir det nok. :) Og ikke så veldig stort. Plassen er begrenset. Ei lita sklie ville nok vært poppis, men kanskje ikke det beste å få inn på våre allerede for små 68 kvadrat...

Jeg hadde ikke trodd det, men Marie er nok blitt en andremann på enkelte områder – om hun enn blir badet (nesten) hver kveld! Mens Emmerenze ble behørig dokumentert både før og etter fødsel og i ukene etterpå, samt en rekke bilder fant veien til nettet bare noen timer etter at hun kom til verden, ligger vi kraftig i bakleksa når det gjelder Marie… Antallet bilder som er tatt og minutter som er filmet er merkbart mindre, og det har vært særdeles stille på hjemmesiden siden 7. mars. Ikke har vi fått somlet oss til å sende bilder til diverse aviser, heller (med unntak av Vårt Land – som tydeligvis har rotet bort mailen Tore sendte. Så langt har vi i alle fall ventet forgjeves på å se Maries (og Emmerenzes) blide åsyn der). Så til dere som venter på bilder enten her eller der – det skal komme, før eller senere…

Da var Marie ute! Etter (skikkelig) vannavgang fredag kveld, men ei rolig natt hjemme, reiste vi ned til KK rundt klokka ti lørdags morgen. Ikke et sekund for tidlig. To minutter over tolv var hun ute, etter bare et par, tre trykkrier. Ikke sjanse for epidural eller noe annet lindrende, men Sigrid jobbet som en helt. (Faktisk så heltemodig at jordmor måtte holde henne litt igjen...) Til nå har hun oppført seg eksemplarisk - grått litt når hun skulle det, sugd litt og ellers sovet.

Og da det var skrevet, våknet hun og skrek ganske bra. Mest fordi hun våknet og verden var helt ny, tror vi. Ikke vant  til livet på utsida...