Joda, vi kom oss i hus. 17. desember var vel første natta vi overnattet her. Fortsatt ser det ut som en krigsskueplass i enkelte rom, men det blir stadig bedre. Litt mer oversikt over hva vi trenger har vi også fått, og dobbeltseng og sofa er bestilt. Snøen har gjort at vi er mindre kjent i området enn vi hadde tenkt vi kom til å være etter en måned i huset, men det kommer nok etter hvert. Kan i alle fall veien til barnehagen...

Sigrid er i jobb igjen, og jeg har gått ut i ti ukers pappaperm. Kan bli moro. Marie er definitivt en håndfull eller to, i alle fall ved bleieskiftetid. Blir nok bedre venner på akkurat det området etter hvert.

Vi fikk solgt til slutt, ja. Etter en visning og en privatvisning. Prisen var vi nokså fornøyd med, overtakelsesdatoen var vi noe mindre fornøyd med. Godt at Mari og Runar kan tenke seg å ha gjester ei stund... ;) Og at borettslaget lar oss få ha ting i styrerommet til vi kan flytte dem. Ting ordner seg!

Vel, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Det har ikke vært publisert noe nytt, men nytt er det vel definitivt. Etter at det ble klart at jeg ikke ble kastet på hodet ut (i den grad man kan det med tre måneders oppsigelse) fra jobben, bestemte vi oss for å intensivere husjakten igjen. Med stort hell, om vi må si så selv. Så fra januar av blir det Nesttuninger av oss. Vi både gleder og gruer oss.

Gruer oss nok mest til salgsprosessen. Første visning er på mandag, og vi håper såklart på salg med én gang, men det er kanskje litt optimistisk, selv om markedet har tatt seg opp i det siste. Uansett ligger annonsen ute på Finn nå, og jammen hadde vi en halvside i BTs Hus & hjem på fredag. Spennende tider, med andre ord. Og leiligheten har ikke vært så tom siden jeg flyttet inn her for 8 år siden. Kryss fingrene for mange nyetablerere på visning på mandag!

Geirr Lystrup kan synge om "Sommar i september" så mye han vil, her  Bergen er det definitivt høst. Regnet slår mot ruta de fleste dagene, og det er sjelden tørt ute noen tid. Vi har faktisk, når sant skal sies, tørket tøy ute én dag den siste måneden, men i august har jeg hørt at det ble notert nedbør 27 dager. Det er nokså mye, synes vi.

I dag fyller Marie et halvt år. Hun er ikke akkurat blitt stor jente, og tøyser litt med både soving, diing og grøtspising, men har i alle fall moderert seg en del med gulpingen, og kan ligge noen minutter på gulvet uten å skrike så vinduene flagrer. Men ikke uten å snu seg rundt på magen. Og helst vil hun være på fanget og stå og hoppe. I alle fall ikke ligge nede!

Det har ikke vært så mange oppdateringer fra min hånd i det siste. Vi har kost oss i sommervarmen, men det kan bli for varmt, også. Babyer på fire måneder blir ikke veldig greie å ha med å gjøre når temperaturen både ute og inne kryper opp mot og delvis over 30 grader. De kan ikke, som storesøster, plaske i plaskebassenget. De kan bare skrike, og det gjør de til gagns.

Men det kommer bedre dager! :)

Bleieavvenning

Emmerenze er i gang! Med varmen og sola bestemte jenta seg plutselig i løpet av en barnehagedag denne uka at hun ikke ville ha bleie på. Det fikk hun lov til, og har visstnok klart seg bra i barnehagen. Hjemme har det nok blitt litt flere uhell i løpet av helga, men hun vil egentlig ikke ha på seg bleia igjen, og har på eget initiativ gått på do, så vi har et håp om at det går seg til etter hvert. Skal se hun blir tørr allerede før vi starter ferien. Men det skal nok vaskes endel truser innen den tid...

Kl. 01.05: Marie er våken. Sukk. Litt vel kort tid siden sist hun fikk mat, men det er vel bare å plukke henne opp.

Kl. 01.06 (på vei til badet for et raskt bleieskift på Marie): Registrerer vidåpen dør inn til Emmerenzes rom. Er det så varmt der inne i natt?

Kl. 01.10-01.20 (i senga, mens Marie spiser i søvne): Tung pusting. Hm, er det virkelig så lytt i leiligheten? Nesten litt ekkelt. Det er da bare meg og Marie her.

Kl. 01.21 (opp for å rape/gulpe): Mister nesten ungen i gulvet da Emmerenze plutselig oppdages tungt sovende bak ryggen min... Når skjedde dette, da??

Og da er Marie vel døpt Flott dag, med mye sol og varme, mye live, mye god mat, og selvfølgelig altfor mye kaker (Tore får endel å ta med på jobb på tirsdag...)! Dåpsbarnet utviste stor lungekapasitet under dåpen (ligge i armkroken er helt klart en uting, her er det bare loddrett posisjon som godtas), men hadde iallefall såpass respekt (?) for geistligheten at hun ikke gulpet ned presten da hun skulle vise henne frem for menigheten etterpå... Dåpskjolen holdt seg for øvrig noenlunde ren - mens bestemors broderte "dåpssmekke" raskt fikk gjennomgå, og var nedgulpet allerede før prosjesjonen inn hadde rukket å starte.

Emmerenze 3 år! Stor jente! En strålende dag for hovedpersonen, selv om den startet trått, med litt morgengretne miner (men når hun på død og liv skal opp klokka seks, så...). Humøret hadde imidlertid kommet seg betraktelig da hun ble hentet i barnehagen noen timer senere. Her hadde hun blitt traktert med vafler, blitt sunget bursdagssangen for, og fått lilla krone på. Den måtte selvfølgelig være på på vei hjem, og flere ble underveis behørig informert av Emmerenze om at hun hadde bursdag i dag.

Vel hjemme ventet det som bestilt pannekaker til middag (som hun nesten ikke spiste, siden hun fortsatt var forholdsvis mett etter vaflene), deretter åpning av pakke fra mamma og pappa (duplo brannstasjon!) og så måtte alt på plass til "den store festen" etterpå: prinsessekake, regnbuegele, skillingsboller, chips, nonstop og brus i store mengder. Litt prøvesmaking måtte til underveis, men det rakk vi ikke så mye av før store og små gjester veltet inn. Etter hvert hadde 8 små og 8 store fått plass i stua, og stemningen og lydnivået var stor. Kjekt med pakker, kjekt med kake, snop og brus - men aller kjekkest var det nok med selve besøket. Emmerenze, Hanna og Åse Marie forsvant fort inn på soverommet, og ble der mesteparten av ettermiddagen, mens de aller minste og de aller største forspiste seg på stua.

De store dagene står i kø i slutten av mai. Først farfars bursdag, så Emmerenzes bursdag ("E blir tRe år" (akkompagnert av et variabelt antall fingre, som oftest faktisk tre)), og så i pinsa skal Marie døpes. Mye å henge fingrene i, med andre ord. Treåringens presanger er ikke innkjøpt, så det må vi nok få ordnet til uka. Får se hva det blir, men noe fint blir det nok. :) Og ikke så veldig stort. Plassen er begrenset. Ei lita sklie ville nok vært poppis, men kanskje ikke det beste å få inn på våre allerede for små 68 kvadrat...